LIV BLÅVARP, INGJERD HANEVOLD, CAMILLA LUIHN, KONRAD MEHUS, HEIDI SAND, and ANNA TALBOT
PRESENTATION OF NORWEGIAN JEWELLERY ART
16 August - 7 October 2018
Presentation of Norwegian Jewellery Art
Liv Blåvarp har i tiden fra 1982 til i dag arbeidet innenfor feltet skulpturelle smykker utført i ulike tre sorter og andre naturmaterialer. Arbeidene kan beskrives som fleksible strukturer som møter bærerens behov for funksjonalitet. Likevel er målet om å skape et interessant arbeid som en selvstendig skulpturell gjenstand det sentrale i kunstnerskapet. Vi kan beskrive uttrykkene som taktile sammensetninger av deler til volumer som former fargerike, bevegelige enheter. Titler er ofte benyttet og viser at arbeidene har referanser til historie, myter, natur, dyr og planter.
Ingjerd Hanevolds serie med kjeder i sølv og akryl består av repetisjoner av organiske former. Som kunstner er hun opptatt av å følge naturens logikk og hun ønsker å holde fast ved det opprinnelige og det enkle. Basert på prinsipper knyttet til tilblivelse, konstruksjon og vekst utforsker hun fraktale mønstre og strukturer i planter og mineraler, spiraler og skjellformasjoner. Hanevold er interessert i smykker i en utvidet historisk kontekst. Symboler, ritualer, arbeidsmetoder og håndverk er sentrale aspekter i hennes praksis. Arbeidene hennes integrerer det naturgitte i det kunstnerskapte og hun er opptatt av å belyse materialets egenskaper i seg selv.
Camilla Luihns kunstneriske praksis omfatter smykkekunst, fotografi, objekter samt grafiske trykk. Kombinasjonen av teknisk kompetanse og bevisst bruk av objekters funksjon gir arbeider med poetiske elementer, som skildres gjennom forskjellige tematiske prosjekter. Luihn beveger seg i et landskap der hun balanserer på den tynne linjen mellom det nære og "vanlige" og det spektakulære og unormale, noe som setter fokus på mellommenneskelige forhold og samfunnsrelaterte vinklinger.
Konrad Mehus har vært en sentral figur i norsk kunsthåndverk siden 60-tallet. Han er kjent for sin lett tilslørte ironi, og politiske brodd i mange av hans arbeider. Med sølv som hovedmateriale og smykke som medium forteller han historier med sosialt innhold. På tidlig 70-tallet laget han en egen gjenstandsserie i sølv/krystall som parodierte borgerskapets diskrete sjarm. «Dinnertime» fra 1974 er et objekt som er satt sammen av en gaffel og krystallglass og blir regnet som et ikon for sin tid. Denne gangen er det derimot en kommentar til ulvedebatten, som kommer frem i smykkene i utstillingen.
En stadig tilbakevendende problemstilling i Heidi Sand sine verk er en interesse for ornametiske utsagn der det utforskes i å skape ulike mønster og stemninger, i møter mellom flater og mellomrom. Sand tar gjerne utgangspunkt i strukturer i naturen ved å registrere, transformere og forenkle elementer.
I serien ”Internal Landscapes” har hun latt seg inspirere av kroppens indre organer med ønske om å gi betrakterne en anledning til å reflektere over kroppens verdi og dens betydning for vår eksistens. Samtidig formidles en bevissthet om at smykker som kunstart har en usedvanlig nær relasjon til kropp.
Anna Talbot tilhører en yngre generasjon med smykkekunstnere i Norge som representerer en ny retning i feltet. Talbot stiller sammen ulike typer materialer og behandler de som likeverdige. Talbot er opptatt av prosesser knyttet til raffinering av ’ready-made’ objekt og materialer. Hun er dedisert til håndverksformer som verdsetter kunnskap om materialet og bruker dette som et utgangspunkt for å skape meningsbærende smykker.