GALLERI FORMAT OSLO

 

Rådhusgaten 24
0151 Oslo

Utstillinger
Kunstnere
Utsmykking
Informasjon

Oslo
Bergen

NO  EN

Facebook
Twitter
Nyhetsbrev

TIDLIGERE UTSTILLING

1.november–25.november

Irene Nordli i Galleri Format Oslo

 

Irene Nordli er en av landets fremste keramikere. Hun representerer en generasjon konseptuelle utøvere som har redefinert det Nordiske kunsthåndverksfeltet. Hun har gjennom sin karriere utviklet en ny måte å betrakte det klassiske porselenet på og utvikler stadig nye innfallsvinkler til materialet. Hun benytter seg av de tradisjonelle kodene til porselenet ved å følge det videre inn i nye former – former som likevel er i slekt med de gamle. Ved å utfordre og utforske porselenet, samt forventningen om det vakre formidler hun sensualiteten i leiren.

 

Arbeidene i utstillingen ”I Find It Harder and Harder To Live Up To My Blue China” er en videreutvikling fra hennes tidligere arbeider. Hun fortsetter å jobbe med menneskekroppen og det organiske, men i en mye større grad av abstraksjon enn tidligere. Skulpturene er mer fragmenterte og de gjenkjennelige kroppsdelene er mindre fremtredende. Nordli skaper skulpturer som nærmest er oppslukt av sin egen materialitet, sine taktile og organiske former.   

 

Irene Nordli (f. 1967) har siden uteksamineringen fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen i 1996 hatt en rekke galleri og museums utstillinger i inn- og utland. I 2011 ble ny serie av Nordlis arbeider, utviklet i Jingdezhen i Kina, representert på Art Beijing – Contemporary Art Fair. Siden 2011 har hennes arbeider også vært representert på den tungtveiende årlige messen Collect - International Art Fair for Contemporary Objects av Galleri Format Oslo. For tiden har hun en separatutstilling i Galerie Collection i Paris. Nordli underviser også i keramisk kunst på avdelingen kunstfag ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

 

 

Tekst av Line Ulekleiv:

I Find It Harder and Harder To Live Up To My Blue China

 

Irene Nordli lager med egne ord keramikk uten lykkelig slutt, og hennes formtenkning er i stadig fornyelse. I skulpturene til utstillingen i Galleri Format Oslo, organisert i serier, bærer materialet preg av en gjennomgående transformasjon. Overflatene er ikke lenger glatte og tiltrekkende, som vi så ofte har sett hos Nordli, men taktilt røffe og upolerte, abstrahert inntil det brutalt ekspressive.

 

Skulpturene er først og fremst modellerte, og har kun enkelte innslag av støpte, gjenkjennelige former. De ruglete og klumpete arbeidene fjerner seg her fra en innyndende ambivalens mellom konvensjonell eleganse og fragmenters sabotasje av forventet helhet. Det er som om den organiske materialiteten buldrer frem og har tatt overhånd, ikke lenger kontrollert av en kjølig og glasert hvit hinne.

 

Porselenet som materiell praksis har blitt kultivert gjennom hundrevis av år, og Irene Nordli frembringer et tvisyn på hva porselen egentlig kan være. Ved å forkaste symmetri og harmonisk helhet har Nordli lenge projisert og problematisert kulturelle forestillinger om skjønnhet. Kroppens gråsoner og sammensmeltninger mellom høy og lav, gudinne og monstermanga, ynde og skrekk, utgjør hennes foretrukne register. Kroppsdeler, fra mennesker, superhelter og dyr, kapsles inn i hverandre og vris rundt til collager av massekulturens evige resirkulering. Veins of Blue fremstår i så måte som en rå og uformelig masse uten forankring i figurasjon. Ved nærmere øyensyn dukker imidlertid Hulkens imponerende brystparti repetitivt opp i noe som kan minne om en ryggrad – en eksplosiv fysikk befinner seg foran oss.

 

Utsagnet I Find It Harder and Harder To Live Up To My Blue China forutsetter en etablert verdi, en gullstandard. Porselenet, ofte omtalt som det hvite gullet, bærer i seg idealer om renhet og skjønnhet. Det blåhvite stråmønsteret signaliserer en klassisk tradisjon, som fortsatt er anerkjent og beundret. De koboltblå tegningene mot det harde, skinnende hvite har en spesiell appell, borger for kvalitet og god smak. Hvitheten – det superhvite – assosieres med noe ubesudlet. I kunsthistorien kulminerte den abstrakte søken etter transcendens i Malevich, med sitt hvite kvadrat malt mot en hvit bakgrunn. Hvitheten handler dermed også om ideologi og utopi. Irene Nordli er opptatt av hvordan skjønnhetsstandarder i vårt samfunn kan virke knusende, og forvrenger disse som en aktiv strategi.

 

Irene Nordli gir seg i kast med glasuren i disse knudrete skulpturene, den kan renne som en rosa melisglasur over nesten groteske organiske former, eller skape et blålig spill på hvite ujevne flater. Glasuren forhandler med formen, som den tidvis forenes med. Flere skulpturer har også avtrykk etter østers som har blitt presset inn i overflaten (I Find it Harder and Harder 1-6). En knudret matthet møter et buktende linjespill. Andre bruker egget som motiv, et sted mellom primitive dinosauregg og eksklusive Fabergéegg (The Life of Eggs, 1-5). Et forfinet raffinement finner vi også i de seks figurinene, selv om de opptrer som utsklidde og forstyrrede ekko av rokokko.

 

Det som gror frem av tradisjonen, representert ved barokkens glinsende østersstilleben eller det omtalte blåhvite porselenet, føres videre hos Nordli i en eksperimentell mutasjon. Denne omdanningen synes å finne sted i kroppen, blant innvoller og organer. Skulpturen Inside Out fremstår i så måte som en matt og blåblek kveil av en indre masse som har funnet veien ut. Og der ute finner den søyler av formløs kroppslighet med en spent energi.

KOMMENDE UTSTILLINGER

AKTUELL UTSTILLING

TIDLIGERE UTSTILLINGER